10 måneder har gått siden den sympatiske Portugiseren kom til Melløs for første gang. I Januar i år ankom han Melløs. I bitende kulde og snø. Han hadde sett snø på fjellet i Portugal men aldri sett det dale fra himmelen. 

- Du ankom Melløs i bitende kulde i januar, Cláudio. Det må ha vært litt av en omveltning for deg? 

- Ja, jeg husker enda jeg skulle på min første trening. Vi var i garderoben og gjorde oss klare. De andre gutta hadde langermet og lange bukser, de hadde hansker og lue. Jeg tenkte at dette var en sterk overdrivelse og at så galt kunne det ikke være. Jeg frøs aldri på treninger der jeg kom fra og trente alltid i shorts og t-skjorte. Skjønte jo at det var kaldere her og tok med meg en genser under armen på vei ut på feltet. Der fikk jeg meg en bratt læringskurve! Fingrene stivnet og det samme gjorde bena, jeg kunne nesten ikke røre meg! Det må ha vært min dårligste trening noensinne, ler han.

- Hvordan er det å komme hit så langt fra famile og det du kjenner? 

-Det er menneskene her som har skapt klubben. Jeg føler meg så velkommen i et land og en by jeg ikke kjente noen. En del av måten jeg spiller på skyldes folkene og støtten vi får, det gir god energi. Jeg er sosial og tar kontakt med folk men her er det slik at mossingene kan ta kontakt først. Hei Cláudio, hvordan går det? Det opplever jeg ofte på gaten fra folk jeg ikke kjenner, de bryr seg, det betyr mye for meg, sier han. 

- Hva gjør du på fritiden? 

- Jeg er kjedelig, ler han. Det går mye tid til trening. Først en økt på morgenen så tilbake på trening på ettermiddagen. MEN! Jeg har faktisk begynt å spille fresbee-golf, det er gøy og fyller mye av tiden. Det er blitt slik at jeg maser på gutta om å spille hver dag, ler han. Alex, Bamba og jeg bor sammen og Noah bor også i samme hus. Vi har det sosialt og trivelig, som en familie. En dag i uken bytter vi på å lage mat og spiser sammen, det er hyggelig. Jeg er glad i å lage mat. Tror det smaker greit også, så det er jo bra. 

- Du er engasjert i klubben som trener på G15 også?

- Ja, det en fin gjeng. Jeg har med meg en historie fra barndommen hvor vi hadde fotballsko til 10 euro og spilte fotball på løkka. Her er det grønne matter, dyre sko og en muligheter ikke vi hadde som små. Jeg forsøker å overføre noen av de verdiene på gutta. Jeg er nok litt streng og forventer at de skal se hvor heldige de er. Vi skal ha det gøy sammen men vi skal også være påskrudd. Vi skal sette pris på de mulighetene vi faktisk har. 

- Har du et minne i løpet av disse ti månedene du ønsker å dele med oss? 

- Ja! Når jeg var liten og gikk på skolen hendte det at jeg ikke fulgte helt med i timen. Jeg brukte tiden på å øve på min egen signatur. Drømmen var at jeg en gang skulle få skrive autograf og den skulle være fin! Etter en av kampene i vårseongen kom en liten gutt bort og spurte om vi kunne ta bilde og om han kunne får autograf. Av meg, jeg er jo ikke Ronaldo tenkte jeg. Men han fikk både bilde og signatur. Dette er en liten ting, men for meg og med min guttedrøm var dette veldig stort. Jeg ble så rørt av det at jeg gråt når jeg kom hjem. 

- Hva tenker du om byen Moss? 

- Den er så fin! Jeg sammenligner den litt med Porto. Masse fin natur og fine bygninger. Folkene her gjør byen ekstra fin, smiler han. 

- Familien din, har de vært her? 

- Kjæresten min har vært her en gang, hun synes det var så fint. Ellers har det ikke passet med ferier og med dagens flypriser er det vanskelig. Jeg håper de får kommet hit en gang. 

- Har du noen ritualer før kamp?

- Ja, jeg må slappe av. Jeg er alltid sist ut til oppvarmingen, og blir alltid ropt ut som sistemann. Jeg tar det veldig med ro og hører på musikk, all slags musikk ingen spesialle favoritter. Etter oppvarmingen går jeg inn i garderoben og tar en iskald dusj på overkropp og hode, da får jeg fokus! Jeg har også bilder av familen i bibelen min, de må jeg alltid se på før jeg går ut til kamp.

- VaMoss har blitt din signatur, forklar:

- Vi sier alltid det i Portugal, det betyr noe sånt: Kom igjen - gi alt. Jan Erik fra Kråkevingen viste meg betydningen med ordet og etter det har det blitt min signatur, morsomt synes jeg!

- Har du noe kallenavn?

Nei! Det kan jo være både bra og dårlig med kallenavn, men hvem vet kanskje noen kommer på noe?

- Pølse i vaffel har du prøvd det? 

- Ja, det har jeg.... kan jeg si at det var spiselig, spør han og vil ikke si noe mer om den saken. 

- Har du noe du vil si til mossingen avsluttningsvis?

- Ja, det er at det er helt fantasisk å være her. Den støtten dere gir betyr så mye for oss alle på laget. Ingen hadde trodd når seongen startet at vi skulle være her vi er nå. Denne jobben har vi gjort og gjør vi sammen med hele byen, så på vegne av laget og meg selv vil jeg si tusen takk!

VaMoss!